Hei! Jeg heter Nora.

Jeg er en helt vanlig jente som bor med den vanlige familien min, går på en helt vanlig skole og lever et helt vanlig liv.

Men én dag kom jeg over noe ganske uvanlig. På morfars loft fant jeg en gammel kiste. Morfar fortalte meg at det en gang forsvant et barn i den kista. Morfars onkelen ble kalt lille Skrekk, og en gang han og søsteren hans lekte gjemsel, gjemte Skrekk seg i kista. Først fikk ingen opp kista igjen, og når den til slutt ble brutt opp, var Skrekk borte.

Gjett om jeg ble nysgjerrig på å finne ut hvor det ble av Skrekk?
Og gjett om jeg fant ham?

Skrekk har en hemmelighet som kan være litt vanskelig å ha når man er sjørøver.

Kista tok meg til sjørøvertiden hvor jeg traff selveste Skrekk. Nå var han ikke lenger et barn, men en fryktet sjørøverkaptein. 

Det var hyggelig å hilse på en gammel slektning altså, men jeg var litt redd og ville hjem. Men av én eller annen grunn virket ikke kista slik at jeg kom meg hjem igjen. Jeg ble nødt å gjøre en avtale med kaptein Skrekk om at jeg skulle hjelpe ham å lete etter verdens største skatt mot at han hjalp meg å komme hjem til nåtiden. Det tok litt tid, for å si det sånn. Etter hvert har jeg begynt å like sjørøverlivet, selv om det er hardt.

Om jeg kommer meg hjem igjen? Ja, det er et godt spørsmål. I så fall må jeg og kaptein Skrekk klare å lure både den ufyselige Bleiebanden, kong Aubergine av Rabarbria og kanskje finne verdens største skatt som Skrekk alltid jakter på.

Det største problemet er likevel at kaptein Skrekk slett ikke er en like fryktløs og blodtørstig sjørøver som han later som. Har du noen gang før hørt om en sjørøver som ikke tåler å se blod?